Galleri Miramokk

Glasskuledis...

Når jeg hører drypp fra resten av verden,

utenfor min fredfulle glasskule,

blir det ennå lettere å takke for dagene som renner, 

inn og ut, lik tråklesting i et florlett stoff,

som er meg.

Lyden rundt er så stille som soldis... 

Og mens knopper åpnes lydløst, men raskt,

herjer en annerledes utvikling

utenfor glasskulen.

Det gir et bilde, og jeg undrer;

Vil vi noen gang 

gidde å akseptere og forstå,

at det faktisk alltid har vært mere enn en art, 

i denne store hagen som kalles Jorda.

God blomstring :)

Hvor mange kronblader har du?

miramokk