Lykkelig & Liten
En kjær, trofast venn fyller år!
Han er alltid der når jeg trenger ham. Er lett å være glad i og eier
to store, lyttende øyne som tar bort følelsen av mangel på ord
og forskjellen på oss.
Jeg hadde en gang en bestemor som ofte sang:
Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten...
I dag har jeg forstått den sangen,
enda litt bedre ;)
En gresshoppefar og en gresshoppesønn
kom hoppende langsmed en grøft som var grønn.
Og plutselig så de en valmue stå, med hode på skrå.
Og gresshoppesønnen så undrende opp,
han ble så forelsket i valmuens topp,
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp.
Men faren sa: " La vær å ønsk deg større.
Hva oppnår du med det om jeg tør spørre?"
Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
de fleste gikk det ille, som større være ville.
Vær alltid du så høy som det naturlig er for kroppen.
Så ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp.
Men sønnen var ikke fornøyd med det der.
Der satt han å mumlet litt gretten og tverr.
Så tenkte han, at nå skal jeg vise min far og min mor,
at jeg kan bli stor.
Han gjorde et sprang opp mot toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader a`!
Og gresshoppesønnen falt også helt oppe der fra, helt oppe der fra.
Men faren sa: "Nå vil du kanskje tro meg?
Det endte bare med, du falt og slo deg.
Ja, hvorfor være stor...
Historien den er jo lett å forstå.
Den gjelder for store, så vel som for små:
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå, du ikke kan nå.
Forfengelighet volder bare besvær.
Det gjelder for alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet det sted hvor man er, det sted hvor man er.
Hva nytter det å jage opp i toppen,
hvis hode ingen føling har med kroppen?
Ja, hvorfor være...
Hurra for en liten, men stor god venn!
God fredag
og vær lykkelig der du er!
groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar