Frodig slaskete skinn i
hverdagsparadis...
Lyse dager vekker nye skudd...
De tre siste dagene har jeg truffet mennesker jeg ikke ser så ofte.
Det blir frodige, glade bilder når gamle og ferske minner blandes.
Litt som når et barn ytret:
Jomfruelig land er et sted hvor menneskehender aldri har satt sine føtter.
I samtale med barnebarn er det en stor berikelse, og trøst hvis man trenger det,
å vite at et barn har tenkt og fortalt at:
En bestemor er en som hele slekten har kommet ut gjennom, så
da er det ikke så rart om hun blir litt slaskete i skinnet.
Og:
På mormorer er liksom puppene dobbelt så synlige
fordi de har melket så mange familiemedlemmer.
Måtte starten på februar bli fyldig og god,
selv med litt slaskete skinn rundt din levende kropp ;)
groeh
og du,
Alle dyr kom på jorden før menneskene.
Dyrene levde i ro og mak helt til menneskene kom
og lagde veier, hus, hoteller og kondomer...
