En duvende fredag...
Hvis alle mennesker i verden skulle fortelle;
om sin helg?
ville det blitt en salig blanding,
av lukter og lyder, bevegelser og ro, styrke og svakhet,
angst og vrede, redsel og glede og kanskje en større mengde lykke enn vi ville tro..:)
En salig blandig av det å skulle være.
Vi møter mange ansikter...
og noen blir sittende fast på netthinna.
De gjør et "dypere trykk " i oss.
"Lykke i et ansikt"
Jeg så en gang en gammel, kvinne i Monchick.
Hun satt ved en døråpningen, på en krakk, ved et smalt fortau.
Hun var innhyllet i sort, lik en kokong,
som hadde glemt at den gjemte vinger , under alt dette sorte...
Jeg så at hun kunne "fly"...
Kanskje hadde hun fløyet så langt, at vingene passet best, på ryggen?
Hun satt der , på krakken og badet i sommersol,
som lagde skygger i hennes porselenshvite ansikt,
lik et kunstverk modelert i dype folder, over tid...
Årene hadde tegnet dette ansiktet på nytt og på nytt,
for å forsterke hvor vakkert, levd, rolige og godt det var.
Hun smilte i det våre blikk streifet hverandre et sted i dette solrommet,
der jeg fikk lagret et vakkert ansiktstrykk:)
Hun delte med den som så
alt det som over tid hadde vokst seg gjennom mange lag
og til slutt utstrålte en vakker lykke!
Heldig var vi som så:)
kanskje hun sitter der ennå...
En lykkelig fredag, på ditt vis!!
groeh og miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar