onsdag 23. oktober 2013






The best is yet to come..;)






Det var en gang, i de Herrens glade dager, i oktober 1962 
at jeg, Gro kom til verden, mens Charlie Chaplin var
opptatt med å gifte seg (igjen), og Espen Askeladd... 
ja, han vet jeg ikke riktig hva bedrev i de dager.

Men,
 noe hadde vi felles vi tre, denne dagen, 23. i oktober, 
selv om avstand var stor og den verbale kontakten svært liten:


Livsglede
                     Latter
Begeistring 

og
kjærlighet til eventyret: "å skulle få være"!!


Utrolig hvor dype daler, tette skoger,
skummende hav og skyhøye topper man kan beseire og
bestige i eventyret "å skulle få være", hvis man bare husker å ta 
med seg disse fire, vektløse, enkle og gode verktøy i sekken;)








 Takk for alle varme hilsener
og
god tur
dit du går i morgen!




klem
groeh





...det beste er ennå ikke kommet ...





mandag 21. oktober 2013








Ballanseglede...












I disse gryende smånisseluers snikende inntog i butikkhyllene...
til noens forargelse og andres glede, deles et klart utsagn
fra barnemunn:
  


Nissen var egentlig barnevakten til Jesus.

Han bodde i stallen da Jesus dukket opp.

Han tenkte at her skal det feires, og så tok det bare helt av!


Henriette 7år









Glad tirsdagsbAllanse!





klem
groeh









onsdag 16. oktober 2013







Mot raushetens 
tid...










... hva om omtanken er den nye effektiviteten?




"Enhver intelligent idiot kan gjøre ting større og mer komplekst.
Det tar et snev av genialitet - og stort mot - 
å bevege seg i motsatt retning"



Albert Einstein





Bevegelig omtanke!

klem
groeh






onsdag 9. oktober 2013






Mennesket...

det sterke urverk!





   







Enhver står ensom på jordens hjerte,
gjennomboret av en solstråle,
Og plutselig er det aften.


Disse tre linjene, skrevet av den italienske nobelsprisvinneren i litteratur, Salvatore Quasimodo (1910 - 68), er den korteste, vakreste og mest rystende beskrivelse av menneskets lodd jeg kjenner. Kanskje også den sanneste? Ikke det at disse få ordene utsier alt, men de risser et usentimentalt bilde av hva vår livsreise handler om. Skulle det sies enda kortere, måtte det være slik: "Mennesket, født av kvinnen, lever en liten tid og fylles av uro." (Jobs bok).
I det gamle Grekenland, Som i mange andre kulturer, gled medisin og filosofi over hverandre. Man var mer opptatt av betingelsene for sunnhet enn av årsakene til sykdom.  Både legene og filosofene ville helberede hele det syke og nedbrutte menneske.  I dag snakker vi mer om hvordan vi fungerer enn hvem vi er. Sjelen, psyken og kroppen behandles som om de ikke har noe med hverandre å gjøre. De ulike helseprofesjonene betrakter oss ofte som urverk som kan plukkes fra hverandre. Man tar ut fjærene, tannhjulene, splintene - og undres på hvorfor klokka slutter å gå. Jeg har i flere år forelest for kreftpasienter ved Montebello-senteret i Mesnali. Dette, ved siden av at jeg selv har gjennomlevd sykdom, har gjort at jeg har reflektert mye over hva som skjer med oss når livet kaster skygger. "Refleksjon" kommer fra latin og betyr " tilbakekasting av lysstråler".  Hvis det er slik Quasimodo skriver, at vi er "gjennomboret av en solstråle", så vil denne solstrålen kastes tilbake igjen når den møter våre sinn.
Ikke som stråler, men som tanker, overveielser, refleksjoner...



Utdrag fra forord av Inge Eidsvågs bok:
"Når livet kaster skygge"
(2002)



Gode
Rosadager,                    
                    Demensdager, 
                                          NyeRegjeringsdager,
LandslagetsPoesidager                                                                  
og

AlleNyeHjertedager...
 
..der vi alle er orginale urverk:)









groeh




onsdag 2. oktober 2013






Styrken...











.. i det store rommet,
i den lille kroppen vår...


Vi er ikke sterke,
bare mye sterkere enn vi tror...





Ha det best!



klem
groeh