Ekko møter Narcissus ved en tilfrosset dam...
en maidag i 2012...
Hvilken farge har jeg hatt denne dagen?
Speilet forteller at jeg er blitt litt brun...
og jeg kjenner jeg er fornøyd med det;)
Noen bekrefter at det er sant det jeg ser... og jeg ser og kjenner,
at bekreftelsen og enigheten forsterker.
Vi er enige om det vi ser. Vi er flere som ser det samme..
Da gjør det ekstra godt å være litt brun!
Hva om vi ikke hadde vært enig?
Jeg begynner å bli stor,
men sliter med å se sannheten i det å skulle "SLOSS" for det gode!
Hvilken 100% godhet skal komme ut av det,
som i utgangspunktet er negativt ladet ?
Når vi er giret til kamp, og reiser oss for å "sloss",
for noe som er en sannhet for oss,
er det fort gjort å miste evnen til å se den andre
og til å være en god lytter...
Kanskje mest fordi vi ofte har bestemt, at vi eier den eneste fasit,
der vi syns urettferdigheten har blitt for stor.
Så...
Når Ekko ble rammet av Heras forbannelse,
fordi hun var en dårlig "lytter"... til det andre sa,
ble hun dømt til å bli en gjentagelse av alle andre...
Når hun så møtte Narcissus og forelsket seg i dette "vesen",
som også var dømt; til å være dødsforelsket i seg selv,
og derfor ikke så Ekko, fordi han kun var oppslukt av sitt eget ansiktsspeil...
ble Ekko mer og mer en skygge av seg selv...
og Narcissus, som ikke kunne løsrive seg fra sitt speilbilde
døde av utmattelse .., av å stirre på seg selv.
Ekko ble en trestamme og Narcissus en blå blomst ...
En kortversjon fortalt ...
Ekko og Narcissus ble oversatt
til noe stillestående, begrenset og vakkert...
men delbare med alle i sin nærhet :)
Ikke vet vi,
men skal tro
om ikke alle vi,
er en bit av samme fasit ?
Snart smelter isen på dammen...;)
Miramokk og groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar