.. du...?

.. noen dager er som loddent trekkpapir,

der alle Du'ene tegnes i en sammenhengende blyantstrek...

.. da snakker vi med oss selv.

sommerklem

groeh

 

Drømmejobb..

Å få jobbe med barnemotiv, tegnet til et bestemt barn, er 

drømmejobb på en god søndag. Det gjør så godt det,

fordi denne lille skapning deler så mange samtaler i det den

tar form på papir.. . Til slutt fyller den seg selv helt. Den er seg

selv nok og står sterk, midt i sitt eget uttrykk. 

Den har kommet ut... og flyr.  

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større en deg selv kanskje?

Inger Hagerup

Fyll deg selv

&

god mandag!

groeh

Komponisten!

Fredag ble det skrevet en ny symfoni!

Den ble urfremført rundt, over og like ved mitt hus. 

Komponisten sparte ikke på noe og kastet rundt seg med all verdens

noter og tegn, på samme tid som himmelballetten og lyssetting bare tok helt av.

Det toppet seg helt i fjerde sats og gudene må vite om ikke Hayden ønsket

han kunne signert kunststykke med sitt eget blekk.

Ved finale kjente jeg et vått pausetegn i øyekroken...

Deilig søndag til deg!

groeh

Vasket og polert!

Med deilig regn og rydding i lufta bor jeg akkurat nå i et

landskapet som er vasket og polert. Det lukter fuktig krydder,

ja urtehage, som fyller neseborene mens det risler i alle ganger

og rom i kroppen. Og når man står på en slik nyvasket bit på

jorda, er det lett å kjenne slektskap, til alt.

Jeg ønsker meg at alle kunne få eie en nyvasket

krydderflekk, på klinkekula vår...

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
ho er for ljos til det.
Då skal vi vandra isaman ute,
|: under dei lauvtunge tre. :|

Då skal vi vandra isaman ute,
der blomar igraset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
|: som kruser med dogg vårt hår. :|

Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng,
men vandra i lag underbleikblå himlen
|: til fuglane lyfter veng. :|

Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
|: like til morgongry. :|

Aslaug L Lygre

Lev, nyt og lukt!

sommerklem

groeh

Fartsblindhet...

.. for få dager siden så denne skapningen helt annerledes ut...

.. tror den har brukt hvert minutt til å nyte sin blomstring!

Den britiske lyrikeren Philio Larkin skrev i et dikt fra 1953:

Hva er dagene til? - og følger opp med å svare at Dagene er der vi bor.

For mange mennesker oppleves tid som mangelvare. Dagene strekker ikke til,

hverken for det man må eller ønsker å gjøre. Er sommertiden litt mere elastisk?

Timeplaner, kalendere, tidssoner og armbåndsur oppleves som målere av en

naturgitt tid. Men for mange tøyes tiden og tidsrammene litt ekstra i sommerukene.

Vi er litt mindre opptatt av det som kunne ha vært og det som ennå kan bli virkelighet..

Vi er nærmere nåtiden.

Vi tillater oss å sløse med tiden

og kjenner at det gjør oss godt..

Fortere, fortere.

Vi må frigjøre tid til lek og lære å sløse med tiden.

Hvis ikke risikerer vi å miste evnen til å tilegne oss verden.

Mona Collet

Fartsfull, rolig dag!!;)

Klem på deg

groeh

Kimen...

..og helt, helt innerst

i alle flortynne vesen

bor kimen til kjærlighet.

Godt gjemt, liggende på vent.

Pakket inn i fløyel, under mange lag.

Vi venter og lengter etter å bli sett og hørt,

vi flortynne vesener, 

vi mennesker...

God, varm helg!

groeh

sommeRbobler

Å, som vi sommerbobler oss,

i våre store og små akvarierom.

 Det bobler rundt, inni, og i mellom oss.

Noen bobler tett sammen, mens

andre liker best å boble med seg selv.

Noen er som svevende såpebobler.

Mens andre er fylte klinkekulebobler

som ligger tungt på bunnen av sitt akvarium.

Det bobles i kø, eller bare tilfeldig rundt

omkring, langs tynne linjer eller i store rom.

Noen bobler sprekker

og renner ut...

Natti natt & God morgen!

groeh

Fordi det var vakkert..

.. så jeg Erik Bye`s tekst på himmelen i kveld, med

Sommeroe`s toner bølgende ved siden av...

Jeg synger meg en blå, blå salme

når dagen svinger hatten til farvel

og ror med sakte åretak mot strender

dit alle dager ror når det blir kveld.

Da søker jeg min hvile

ved treets trygge rot

mens sankthansormer gløder grønt

i gresset ved min fot.

Da synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme 

og takker for all grøde som ble min.

For lyse døgn , for barneskritt i tunet

og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.

Men òg for våkenetter

som aldri unte ro

men gav min dag et dunkelt drag

jeg aldri helt forstod.

Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme

til deg, du Hånd som sanker og som sår

og senker deg med signing over jorden

med legedom for alle våre sår.

Som byr oss rette ryggen

stå opp og gå i strid.

Med løftet hode skal vær sjel 

gå inn  herrens tid.

Så synger jeg min salme.

.. du deilige sommernatt!

God, rakrygget, ny sommerdag:)

groeh

Øyeblikket...

Disse to gutta er sterke læremestere, hvis man

har tid til å følge dem litt. De ser ut til å være tilstede

i øyeblikket. Bevist på at livet er nå. At lykken ikke er

en tilstand som kommer, bare man får utført noe man tror

man må gjøre først. De snakker sammen uten lyd og liker 

godt å være nær hverandre på kvelden. Hva de deler med

hverandre vet ikke jeg.  Men det er en fortrolig, rolig samtale

som alltid ender med fornøyde sukk, før de legger sine trette

hoder på gulvet og lukker sine øyne. En underlig, god

nullstilling av dagen, med meg som elev.

Et sukk er en frigjørende,

viktig gjøren!

Godt sommersukk;)

groeh

 

Et streif av Wergeland...

Ikke fordi det er søndag.  Ikke fordi jeg er spesielt religiøs.

Ikke fordi jeg trenger dele verken guder eller Wergeland.

Men, en sommerfugl streifet noen linjer i meg i dag.

En tekst av Wergeland, som handler

litt om uoppnåelige lyster...

Den prektigkledde sommerfugl

er fløyet fra Guds hånd.

Han ga den gyldne ringer

og røde purpurbånd.

.

Han lærte den å flyve høyt,

høyere enn jeg er.

Den har nok fuglens lyster

men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker

og alle kongebud 

ei gjøre kan en sommerfugl.

Det kan alene Gud.

Henrik Wergeland

Alle fyller sin kropp...

når de flyr..:)

groeh

Mett og trett..

.. fin å se på, smaker godt... 

..et spiskammer kan også være sommerens rosa sovepose...

Ohh..

du deilige julikveld:)

klem i luften

groeh

Sommersverm

Sommersverm...

En rosa formiddag med lette lyder, blandet med lunken sommerluft,

var lett å fange med pensel på papir.  Kanskje mest fordi det var en

av mine dager i året med gjennomsiktig innhold. En slik dag som

gjør hjertene våre mykere og sansene mere på... 

Underveis i  penselstrøket lurte jeg litt på hvorfor noen tror det finnes

skigard mellom jord og himmel...

  .. Vær sammen...

groeh