Sølvstriper mot himmelen:)
Det tar tid før ospa får kledd seg,
men når bladene er på plass
forteller den oss noe, hele sommeren og
helt til siste rivetak av dens falne blader,
om høsten.
Bladstilken er flattrykt og lengre enn bladene,
noe som gjør at selv den minste bevegelse
får dem til å skjelve.
Jeg liker denne lyden!
Den er et tegn på at noe alltid er i bevegelse,
samme hvor stille det kan synes å være...
Sølvtrådene strekker seg opp, ut og rundt jorda
og lyden endrer seg kanskje,
alt etter hvilke øreganger den smyger seg inn i.
Lik ospeblad
er det alltid noe som vibrerer i oss,
selv om vi kanskje ikke merker det...
fordi vi omgir oss med så mange andre,
som også vibrerer,
og,
noen ganger synes å ha sterkere bladverk...
Lytt til din egen vibrering ;)
Ønsker deg en søndag i farger...
miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar