..
Vintersølv...
Landskapet jeg beveget meg i denne første tirsdagen i desember,
ga meg tanker om hvordan ting føyer seg sammen, på ulike måter,
ettersom lys, skygge, farge, ikke farge, fasong, størrelse og rom
gir det mulighet til å vokse, eller ikke vokse... sammen.
Alt så ut til å være
på rett plass, til rett tid, når jeg for forbi;)
Når jeg kom hjem oversette jeg vinterlandskapet
og puttet det i en stor glassbolle.
Ulike ting fra forskjellige rom
men som fint kunne føye seg sammen...
... det dreier ei sølvkule
over himmelen
ei kule på let ...
min jord
den bærer tungt på menneskegåter
som står nakne i sine åreløse båter
og gråter over brent jord
... vi
bevegelige menneskeflåter
dreier rundt på ei sølvkule i våre båter ...
groeh 2008
Onsdagsklem :)
groeh og miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar