Rammeløst...
Det er da forunderlig deilig å kjenne
at man stadig vokser gjennom gamle rammeverk.
Rammer som har blitt tillagt hverdagen fordi de føltes helt nødvendig
da de ble snekret på plass, av ulike grunner.
Ofte fordi det kjentes riktig og viktig.
Ofte fordi alle andre også likte samme ramme.
Jo flere som var innenfor, jo viktigere, riktigere og tryggere...
Noen av mine rammer har blitt så gamle og morkne
at jeg med letthet kan stikke hode ut på andre siden ...
Der er bilde mye større ..;))
God, litt rammeløs dag!
miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar