Langt ut
... men like ved!
Med Nelson Mandela`s ord, på torsdag, gikk jeg helt i våroppløsning...
the greatest glory in living lies not in never falling,
but in reising every time we fall...
Å skulle reise seg litt igjen kan komme på de mest ubeleilige tidspunkt,
kjennes utrolig ubekvemt og være kvalmt å gjennomføre. Men, skal tro om
det ikke er da det gjør mest og virker best?
Med dette, reiste jeg ut på en heltaleneopplevelsespåsketur skjærtorsdag kveld.
Ikke forhåndsbestilt, ikke bestemt mål og ingen håndbagasje.
Det var en kvalm start, så fint å reise alene;)
Jeg falt ikke, men startet bokstavelig talt med en total tømming...
Iført en sår, slapp kropp med store, tomme rom, sovnet jeg
inn i en påskedrøm... langt utenfor jordens ytre, eller var
det en reise i mitt indre? Skulle ønske jeg kunne vist deg noen bilder!
Det var
stille
glatt
blankt
lydløst
fredfullt
vektløst
silkemykt
og
lav,lav puls
i store univers.
Ting delt seg for å smeltet sammen i nye former som passet
lettere og bedre inn i alle små og store rom...
... en ubeleilig god og vakker reise.., å kunne reise seg fra, igjen;)
En ubeskrivelig, ubestilt en...
Husk å tulle en time med klokka,
før du bestiller en tur/retur med Magesyken Airlines!!
Fortryllende Påskedag:)
groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar