Den utålmodige...
.. ser over nye tak;)
Jeg øver og øver hver dag på å gå i takt... med meg.
Og etter hvert som jeg går, begynner det å synke inn,
at det er en evighetsprosess å holde takten, med seg selv.
For, for hver dag jeg våkner er jeg og dagen litt annerledes og ny.
En kronisk endring av nye taktslag. En utviklende evighetsdans,
der jeg må ha tillit til at jeg klarer å føre meg gjennom dagens rytmer;)
Det går fint an å se dager som firkanter og like bokser, og jeg er en av mange,
mange som syns det går fortere og fortere jo eldre jeg blir.
For meg er det en ekstra bonus å være var denne hastigheten.
Det vekker den gode utålmodigheten i meg og gjør
at jeg ikke helt vet hvilken dans jeg danser,
fordi jeg velger å oppleve bare et og et steg.
Men en ting vet jeg:
Jeg liker rytmen i denne dansen, som er omgitt av en større hastighet;)
Det svinger både hit og dit... og hele tiden går det fremover!
Svingende onsdag
i takt med deg selv;)
groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar