Vannspeil...
fylt med ukeslutt:)
Denne store innsjøen...
Denne steinete strandlinjen...
Denne sølepytten i veikanten...
ble perlen i min dag!
Jeg så en fortelling om store skip, med hvite seil.
De kom sigende inn i morgendis fra en lang seilas,
som hadde tæret på alt ombord.
Det var en stund siden, "land i sikt" , hadde forstyrret stillheten.
Det hadde vekket en enda tettere stillhet...
fordi gleder, forventninger, ønsker og drømmer var lagret så lenge...
at besetningen hadde sovnet, fordi håpet trengte hvile,
før skipene kunne legge inn til land...
Landet het fredag, steinene var alle mulighetene
og sanden i strandkanten gjemte hemmelighetene...
"Land i sikte... igjen"
Ta vare på deg;)
miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar