I en svanemerket
unaturlig, overnaturlig, men naturlig tid...
i naturen...
i meg... og kanskje i deg?
...liker jeg å kunne reflektere litt etter endt dag,
og se litt i gjennom den ytterste, glatte overflaten.
Jeg liker å se litt på bunnen!
Og lurer på om det er der jeg er mest
organisk, økologisk, ren, ærligst,
naturligst, mest optimistisk, entusiastisk
og alt dette snillistiske som er minst forurensende
for det å skulle være meg?
I tidens unaturlige, naturlige sannhetstenkning
blir jeg ikke enig med meg selv...
Hvor svanemerket er jeg, på bunnen?
Lev lurt.
Og du, grågås kan også fly ;))
groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar