å bli elsket:)
Ord kan romme mere enn man aner.
Kanskje forblir noe derfor usagt og dermed ulevd,
for sikkerhetens skyld, eller...
Langs veikantene, i grisgrendte strøk, med grusvei og mangel på lukt
av sommerasfalt, tyter det over av frodig høysommer. Der bor jeg. En
stille, god flekk på jorda. Veikantene gjør det lett for meg å speile mitt liv,
tett av opplevelser på alt jeg har levd og, at jeg er langt fra mett. For
tiden er jeg linedanser, ballanserende på to liner, under en paraply.
En meningsløs og en meningsfull streng, er alltid strekt opp under meg.
To parallele linjer, slik at jeg kan kjenne på følelsen av å ta egne valg.
Takknemlighet gir meg lavere puls og gjør meg mere robust. Det gjør godt.
Det kan være krevende å velge. Men det gir høyere puls å aldri våge å ta
et valg.
Takknemlighet er et krevende ord. Til tider en krevende øvelse.
Heldigvis kan også det trenes opp. En viktig årsak til manglende
takknemlighet er glemsel: Hva andre gjør og betyr for oss, faller raskt
ut av bevisstheten. I hverdagen har mange av oss en hang til å dvele
ved det som gjør en skuffet eller irritert. Gi deg selv påminnelser.
Gi hendelser du er glad for, større oppmerksomhet. Slik at de synker
lengre og bedre inn. For å kunne kjenne på det ordet må vi for det
første erkjenne at vi har fått noe. For det andre erkjenner vi verdien
av det vi har fått. Og for det tredje erkjenner vi giverens gode vilje.
Om noen dager skal jeg gi meg en tur til havet.
Bare ved tanken, fylles jeg av sprudlende glede.
Blir glad for giverens gode vilje;)
Takknemligheten for at jeg kan det er såååå stor;
som når en ettåring strekker armene over hode
for å vise hvor stoor han/hun er!
...ohhh for en pur glede...
Så kan du tenke; Snakk for dæ sjæl!
Jeg gjør det, og så deler jeg det med deg,
fordi ingen syns at alt er bare lett..., alltid.
Takk til deg som stikker innom her!
groeh
