I gamle dager
Når var/er det?
Glimtvis kan det å ha levd i gamle dager dukke opp hos meg.
Lik et solstreif, over bestemorhud. Særlig når jeg er, eller har vært,
sammen med mine barnebarn og både kjenner og ser at de er tredje
generasjon. Og, kanskje mest fordi jeg ser meg selv i en rolle som mine
foreldre spilte. De levde jo i gamle dager for mine barn...
Tenk å få leve i gammel tid, samtidig som du er i alt det nye;)
I ordentlig gamle dager, før Jesus ble rullet inn i stallen og lagt i
krypten, bodde det bare vikinger i Norge. Gud hadde ikke skaket
opp hverken Adam, Eva eller huggormen. Det var ingen epler heller,
så vikingene måtte spise egg og pizza som de hadde brent selv, på bålet.
Det verste med gamle dager var nok at dinosaurene kom og tråkket ned alle
palmene i paradiset. Det eneste stedet de ikke kom seg til, var Grand Canaria.
Bilene hadde ikke motor. De ble trukket av hest og kjerring og, tannlegen var
farlig. Han brukte smijernstang og trakk ut tenner i øst og vest. Til og med
visdomstennene trakk han ut. Derfor visste de ikke så mye før i tiden. Barn hadde
også skikkelig oppdragelse. De var så høflige at de ikke svarte på spørsmål.
Jeg tror at folk var lykkeligere i gamle dager. I alle fall så de sånn ut.
I dag blir barna truet til å le og se glade ut...
barnesitat
Skal tro om det ikke er noen i fremtiden som vil kalle vår tid
de gode, gamle dager ;)
groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar