...som fortsatt gir gode svar,
selv om den har kledd seg naken
for å stå høyreist og vakker
lik en skulptur som strekker seg,
rett ut fra kula den er festet til ;)
Et kunstverk det var vanskelig å gå i fra.
Litt fordi det var vakkert å se på.
Litt fordi det kjentes trygt å være sammen med
og, litt fordi det kanskje ville gå en stund
før vi skulle sees igjen ...
Noen ville kalle det dødt...
for meg var det vakkert og levende ;)
Det pirket nok litt i mine røtter...
Og med dette veidekket,
ble det umulig å ikke føle seg rotet,
på samme tid som man kjente seg
utrolig fri !!
Jeg kunne jo gå dit jeg ville...
Jeg gikk på noe gammelt, rammet inn av noe nytt...
Jeg var både ung og gammel,
i en brukt tid på vei inn i nytt,
med en påkledd kropp
som ikke var festet,
men som likevel pekte rett ut fra kula...
lik en bevegelig skulptur ;))
God tur på godt dekke...
miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar