Å sitte på kanten
I begynnelsen
I begynnelsen
da tryggheten var bare ro
da stillheten var varm og god
I begynnelsen
da det hvite var bare hvitt
da det blå var lik himmel
åpent og vidt
med gule stjerner
som blunket lik øyne
mot en naken kropp
på en rød kjærlighetsjord
I begynnelsen
da du ikke trengte å lete
da alt lå ytterst
var gjennomsiktig og grunt
Var det da du var på det dype
Et vindpust streifer det hvite
en stjerne flyter ut i det blå
en grønn strek bølger over en himmel
Du ser krusninger over havet
ved den bredden du skal gå
Det drypper grønt fra gule stjerner
på din himmel
ditt neste steg venter
på begynnelsen
Du sitter på kanten
ved det grunne
og ser ned i et lite hav
mens gjennomsiktigheta hvisker
om kald trygghet i ditt øre
og uroligheta smyger seg
over din flate jord
der stillheten ruger ytterst
ditt neste steg venter
Lik fotspor under bølger
trår myke land
som var sandslott
bygd på nye høyder
der barna klappet dagen
med bløte hender
og bygde fremtid
som rant ut i sand
En gjenntagelse av begynnelsen
der du står alene
tett sammen med alle andre
som trenger avstand
for å kunne gå
Slik har du ingen andre
å klamre deg til i livet
du er selv din egen kvist
som stør deg
der du skal gå
Ditt neste steg ligger bak deg
mens du venter på begynnelsen
snu deg ikke
bare gå
groeh 2006
Krusning i dagen ;)
miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar