Galleri Miramokk

Noen barn er brune...

En bleknet tekst... som leves hver dag.

Det er femtitre år siden denne norske barnesangen kom til verden.

Jeg husker den godt fra mitt første skoleår. 

Jeg likte at mye var forskjellig,

men inni var vi like... 

Jeg husker ikke min første skoledag,

men jeg husker følelsen av å stå på blanke ark.

Jeg husker ikke noe spesielt jeg var redd for,

men jeg husker følelsen av å eie et alt for stort hjerte, 

som banket i hele kroppen slik at ørene mine bare hørte hjerte mitt.

Jeg husker ikke at jeg noen gang sto alene,

men jeg husker redselen for å ikke skulle være lik nok... 

Noen barn er brune

Noen barn er brune, som et nystekt brød,
noen barn er gule, og noen barn er rød.
Noen barn er hvite, noen nesten blå,
meget er forskjellig , men det er utenpå.

Noen barn har trehus,
noen bor i kåter, noen bor i steinhus.
Og noen bor på flåter, noen barn har hytter,
som er bygd av strå.
Meget er forskjellig, men det er utenpå.

Noen barn har bumus, og noen kimono.
Noen barn har genser, og noen rebozo.
Noen barn går nakne, helt fra topp til tå.
Meget er forskjellig , men det er utenpå.

Noen barn sier «yes»,og noen sier «ja»
noen sier «oui»,og noen sier «da»
noen sier «si»,og noen sier «så»
meget er forskjellig, men det er utenpå.

Noen barn er finske, noen fra Sudan
noen barn er norske, og noen fra Japan.
Ja, det finnes barn i , hvert et land og rike.
Meget er forskjellig ,men inni er vi like.

Tenk om de kunne leke, sammen allesammen.
Da fikk vi en rekke, fra Afrika til Drammen.
Noen ville le, og noen ville skrike.
Meget er forskjellig, men inni var de like.

Jo Tenfjord og Johan Øian

Ønsker alle små og store hjerter, 

fra Afrika til Drammen,

en ny glad dag!

klem

groeh