Hespetre!
Det var jeg det ;)
Et lite snøgt et, som mamma og bestemor pleide si.
Når 50 og 100 grams hesper, med garn, skulle bli til et nøste
var jeg lett å be. Jeg likte når vi satt med knærne mot hverandre og småsnakket,
eller var stille sammen, mens tråden danset frem og tilbake mellom oss.
Vi satt litt fast i hverandre. Vi hørte sammen...
Jeg lærte tidlig at det ikke var lurt å smøye tråden hvis det stoppet litt opp
når noen andre tråder så ut til å være i veien. Smøyde vi en gang måtte vi
fortsette hespa ut. Noen ganger gjorde vi det likevel... og det gikk alltid bra, til slutt;)
Etterhvert som jeg ble et større hespetre
lærte jeg karde og spinneteknikk og vet at den mest tovede ulltull
kan bli til glatt, sterk tråd ...
Jeg går for en
flokefri fredag :)
Klem på deg!
groeh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar