Med matfatet over hode...
er det uvisst å vite
hva denne stakkars livsnyteren døde av.
Først tenkte jeg at den var så opptatt av sitt
deilig smellpruppsuppemåltid, at den et øyeblikk glemte
både å brumme, bevege seg og engste seg for mitt nærvær.
Men stillheten varte for lenge
og den regnvåte ryggen hadde kanskje ikke
tillatt en pekefingers berøring midt i en søt sommerslurk...
Et tankestreif for forbi ;
I Jemen finnes flere tusen barn som kanskje aldri
får komme i nærheten av et matfat...
Det er lett å takke,
når jeg ser hvor heldig og mett jeg er !
Smakfull tirsdag :)
miramokk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar