Takk for i dag

Noen dager er lettere å lande...

.. lik en ballerina danser seg inn i en

mjuk sommernatt ..

groeh

Skyskraper

..skraper i tid...

Hvis jeg er et hus...

er tiden så stille i min hage...

Alle vinder blåser utenom og forbi min eiendom.  

De lager bølger og leker i andres trær,

mens de lar meg og min hage i fred.  

Fuglene kan sitte helt ytterst på sine grener, 

uten å måtte tenke; mon tro om jeg faller ned?...

De er lyttere til vibrerende små hjerter, i fjærlette fuglebryst, 

mens deres lukkede øyne venter på et avbrekk.  

Et tilmålt hull i stillheten, som kan tillate en ørliten bevegelse, 

som vil fri dem fra følelsen av nummenhet.  

Lang tid med venting kan gi en fornemmelse av noe ubekvemt,

selv med utgangspunkt i en god stilling...

Jeg finner trappeoppgangen i meg...

Gir fuglene fri

før jeg går på søk etter nye rom, 

liggende på vent, i etasjer høyere opp. 

Rom jeg ennå ikke har besøkt, selv om de er mine.

 

Jeg stopper ved en dør som forteller om stillhet,

men også vekker en følelse av friskt innhold. 

Jeg åpner den med forventning.

På gulvet, midt i et ellers så bleket, nakent rom,

ligger en samling av fortid og nåtid.  

De skraper i en fremtid.

Jeg lukker døren for å bli litt her, i dette nye, ubrukte rommet, der

 vinden leker utenfor mitt vindu, i en av mine øverste etasjer...  høyt over en stille hage der fuglene har fått fri.

Gode tanker 

i nåtid!

groeh

Lukter i bevegelse

..noen steder,

på vår klode,

vokser skoger med trær,

bærere av raslende løv 

lik tynne flak av nyhamret sølv...

det sitrer

i en nerve, mens

lukter og lyder

fester sitt avtrykk

 til duggfriske,tette

sødmefylte rom...

det holder tettheten på plass

mellom trærne 

..vår klode sukker...

groeh 

2013

Fluer

og

andre overraskelser!

Så var det i disse dager at Galleri Miramokk

skulle annonsere sommerens åpningstider,

for å åpne sine dører og slippe 

glade sommergjester og yre fluer inn på

 koselig sommerbesøk...

Slik ble det ikke.

Overraskelsen kom før flua rakk å krype opp

fra vinduskarmen. Et rift på innsiden av galleristen 

gjør at hun må holde seg i ro i de kommende måneder.

Mye kan tenkes om det, 

og hun velger å glede seg til den nye åpningsdagen...

Galleri Miramokk og jeg ønsker deg 

en deilig forsommer!!

 

Lev lurt

og

vær deg selv...

..alle de andre er opptatt;))

klem på deg

groeh 

Sommerseil...

I en liten båt står en passe gammel mast,

klar for å legge ut i en ny sommer.

Himmelen er høy og seileren lav,

mens vinden vifter i et frynsete seil,  

klargjort med stø kurs mot roligere hav.

 

I drømmen er seilet helt og spent,

mens virkeligheten minner mere om 

en skjør, litt klemt, sommerfuglvinge...

..de kan også fly;)

groeh

2013

Kast loss

                          ...mandag i sikte...

groeh

Forrett...

... i dag ble det en dråpe:)

Egetinitiativ

Det er begrensende å behandle livet som en forhåndsbestilt lunsjasjett.

Livet er som et mentalt koldtbord.  Jeg er selv ansvarlig for å berike min tilværelse ved å velge av mangfoldet.  Å ta med meg noe jeg ikke liker fra et koldtbord, er som å velge fra misnøyens alter.  La det som ikke faller i smak ligge.  Husk at det kan komme noen etter deg som ønsker seg akkurat det du lar ligge igjen.  

Å ikke finne noe smakfullt på livets koldtbord er mental spisevegring. 

Et måltid mat må kunne nytes for å smake.  En god smaksopplevelse er avhengig av gode tanker.  Også vakre ord trenger en egeninnsats.  Et velmenende utsagn må gjennom en fortolkning og en evne til å ta imot for å vekke glede.  En solnedgang kan aldri ta ansvar for å være vakker.  Det er tanken på solnedgangen som er nydelig.  Munnen som smaker, øret som hører og øyet som ser har alle en eier.  Det er mine egne tanker rundt sanseinntrykkene som er den endelige kvalitetssikringen.

Det er mulig å beklage seg over at rosene har pigger.  

Du har også muligheten til å glede deg over at piggene har roser.

Ofte vil det å skifte fokus bidra til at du ser muligheter i stede for begrensninger.  Da fungerer du som en lysende stjerne for dine omgivelser, og stjernene har mennesker manøvrert etter i årtusner.  Et lykkelig menneske går aldri under en stjerne og klager over mangel på lyspunkter.  Det er dine tanker og handlinger som danner grunnlaget for lyspunktene rundt deg.  Lykke til som lysmester.

Utdrag 

Torleif Lundquist

Under overflaten

Hva som serveres i morgen aner jeg ikke, 

men gleder meg til se, høre, smake

og oppleve det... 

 

Ta for deg;)

groeh

Åpent Rammeverk

Mange rammer bør utvides.

Å slå seg kronisk til ro innenfor rammene,

kan bidra til at livets hovedfokus blir å bare eksistere.  

Midt i mellom rammens ytterkanter ser alt ofte fortreffelig ut,

et ufarlig sted der du kan gå inn i en helårig dvale.

Det er når det knaker litt i rammeverket 

du opplever hva du er laget av.

De rammene som serveres av våre oppdragere er

ikke en livsvarig mental husmannsplass, men et utgangspunkt

og et forslag basert på oppdragerens egen personlighet.

Rammeverket er ditt nåværende mentale hjem, et utgangspunkt

å reise ut i fra, og å komme hjem til med ny kunnskap.  

Denne kompetansen er byggesteiner til ditt nye rammeverk. 

Rammer er ikke evige begrensninger,

de er ytterpunkter i evig bevegelse...

Utdrag fra Torleif Lundqvist`s bok:

Under overflaten

Bevegelig fredag!

groeh