sunday people..

..etter krig

deler vi

..ved klippene

groeh

påfyll av melankoli..

.. det er ikke farlig det

ingen overbevisning eller teori 

kanskje mest ironi

Når hverdagen og det sosiale livet fyller oss

til randen for å gi livene våre mening i overflod...

da kan det tenkes at tungsinnet i oss får mer enn nok 

av alt dette luftige såpeskum.  

Vi søker tyngde. 

Vi trenger noe mere enn hverdagsskravling og fakta 

som kastes frem og tilbake, utenfor og inne i vår klodehoder.

Når oldtiden mente at melankoli er menneskelig jord-nærhet,

var det kanskje ikke så verst tenkt.

Den er jo taus, treg og tung nok til å holde oss oppe,denne jorda,

når meninger hagler, stormer og truer med å blåse

oss over ende..

  

 

.. derfor liker og trenger jeg 

mørke, tunge, vakre Januar

groeh

å våge litt mer.. . 

.. når vi forteller bare litt av drømmen vår

.. med ønske om

at omverden hører resten, 

selv om vinterhestene galloperer

over blek himmel 

mens trærne leker tinnsoldater

.. vokter ei råk

i skyene

noen vil ut

mens andre lengter inn..

groeh

å ville være lik som...

helt siden menneskets første morgen

har vi sammenlignet oss med...

vi gjemmer oss i trangen

til å være lik som

vi tror vi vet.. .

underlig det,

at vi gidder å leke gjemsel

med vår egen personlighet

.. uten å kjenne andres sannhet

groeh

tillat takknemlighet .. . 

Å kunne få stå oppreist på jorda

med utstrakte armer

uten å berøre noe eller noen.. .

da er du nærmere takknemlighet

enn dårlig samvittighet

 

jo stillere du er

jo mere hører du.. .

groeh

2016...

alle disse nye dagene

..lik øyne bak lukkede øyelokk

lik frø i uåpnet blomsterknopp

lik tanker uten synlig feste ...

vi åpner

bruker

ikke fordi 

de er små og hjelpeløse

ikke fordi

de er usynlig og skjøre

ikke fordi

de er urørt og stille  

men fordi

hver dag rommer alle menneskers håp

groeh