onsdag 29. januar 2014











De gyldne grenene..









I dag har jeg klatret i trærne!



Det gjorde godt.  
 Å se opp mot nye topper.  Peile inn nye sterke grener
der hender og føtter kan finne godt feste for så å løfte med 
seg hele kjerringa mot nye utsikter.  Ingen hemmelighet at;
med god utsikt får man bedre oversikt,
som igjen kan gi innsikt og nytt mot.
Hvor høyt opp jeg kom, vil jeg ha for meg selv.
Men jeg kan godt dele teknikken og hvordan det gikk til.  
Jeg sto hele tiden nede på bakken,
kikket opp mot toppen og klatret i tankene...  
Det virker helt fint når tankene er sterkere enn fysikken!






Finn deg et tre!




klem
groeh













fredag 10. januar 2014







Før, mellom og etter...








.. kanskje er det omvendt?
Den ene står i hvert fall i midten.  Eller gjør den ikke? 
Det kan jo være at det står noen ved siden av de to som står ytterst..
.. og da?






Liv etter fødselen?

Et tvillingpar snakker sammen i mors mage:


- Si meg, tror du egentlig på et liv etter fødselen? 
- Ja, selvfølgelig gjør jeg det! Her inne vokser vi og blir sterke for det vi skal møte senere, der ute.
- Jeg tror ikke noe på alt det der, det er bare dumheter. Det kan ikke være noe liv etter fødselen, for hvordan i alle dager skulle det kunne være?
- Ja, helt nøyaktig vet ikke jeg heller. Men det er sikkert mye lysere enn her. Kanskje kommer vi til å gå omkring på føttene våre og kanskje også spise med munnen vår!
- Noe så dumt har jeg aldri hørt! Spise med munnen, for en idiotisk ide. Vi har jo navlestrengen som gir oss mat. Hvordan tror du at du skal kunne gå omkring? Navlestrengen er aldeles for kort for det!
- Jo, men jeg tror allikevel det skal være mulig på en eller annen måte. Alt kommer bare til å være annerledes enn her inne.
- Det er bare sludder! Det har aldri kommet noen tilbake fra livet etter fødselen. Med fødselen er livet slutt! Så enkelt er det! Punktum finale!
- Jeg er enig at ingen vet hvordan livet etter fødselen kommer til å være. Men det jeg vet er at vi da vil kunne se vår mor, og hun kommer til å ta vare på oss!
- Mor??? Du tror da vel ikke på en mor??? Hvor i alle dager skulle hun være??
- Her! Overalt! Omkring oss! Vi er til og lever gjennom henne. Uten henne skulle vi ikke engang eksistere!
- Det er bare prat! Jeg har aldri merket noe til noen mor, altså finnes hun ikke!
- Joda, noen ganger når vi er helt stille kan du høre henne synge og snakke. Bare kjenn hvordan hun har omsorg for den verden vi lever i.





Det er ikke alltid like lett å se hvem eller hva som står i midten,
eller om midten er litt over alt. 
At det som er ytterst ved slutten egentlig er starten.
Noen ganger er det vel ikke så nøye heller, 
...eller?









God helg fra midten;)




klem
groeh







onsdag 8. januar 2014








Tannkrem og sånt...








Det hadde blitt kaos i verden hvis ikke menneskene hadde hatt
skjelett. Da hadde vi bare vært små kladder som lå slengt her og der...
og
i gamle dager sa man "Jeg elsker deg" til folk. Nå trenger man heldigvis ikke
anstrenge seg så forferdelig skrekkelig lenger. Jeg tror det holder med at man
sier KOM HIT!..
Det fantes heller ikke tannkrem før, så da hadde de dårlige åndene fritt spillerom...
og, de hadde samme far til alle barna, for de kunne ikke skilles uten at Gud ville det.
Og det ville han ikke. 


- fra barnemunn -






Sov godt 
&
husk tannkrem!






groeh






tirsdag 7. januar 2014









Utålmodige menneske...











For tretti år siden ble jeg mor til den først av mine tre sønner.
Du store verden for en kjærlighet og lykke. 
Etter så mange år er det lett å se og tenke at jeg ikke bare
fødte et lite barn.  Det var starten på et voksende, livskraftig 
menneske, slik vi mennesker kommer til jorden...

.. fordi vi vil og vil og vil...





Vær utålmodig menneske


Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.


Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn.
De som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.

Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord!


Inger Hagerup 1947








Hurra for min sønn som har lært meg så mye 
om kunststykke; å skulle få være en mor!





klem
groeh












søndag 5. januar 2014






Varetelling!








På den femte dagen i det nye året er jeg ferdig med
varetellingen i meg...  

Jeg har sveipet over det mest vesentlige
som berørte meg i året som nå er arkivert. Trukket fra og lagt til.  
Veiet litt frem og tilbake. Tenkt, undret og notert. 
Ballansen er på plass og årsoppgjøret av meg viser et snilt, positivt resultat. 
Jeg fører usynlig logg av mitt liv. 
Hvorfor?  
Fordi jeg liker det.  
Ser flere fordeler ved å kunne være enig med meg selv om at
årets opplevelser, eller kanskje årets innvisteringer har vært sterke, 
lærerike, viktige og gode for det som er i morgen...  
Jeg trenger å oppsummere meg av og til.  Godt å sortere og arkivere. 
 Det hjelper meg å se hvem jeg er, hvor jeg er og hva jeg vil videre.

Noen ganger blir verden fremstilt som om den er bare sint, uenig og lei seg.
Det er ikke sant! 
Alle får kjenne både sorg og glede og da er det
lettere å velge hva som kjennes best.


I dag kunne jeg velge glad!






God ukestart!



klem
groeh







fredag 3. januar 2014








Eventyr fra Vitenland...











Skulle ønske jeg kunne tatt deg med til Vitenland...

der grenene på trærne strekker seg mot himmelen
lik vener lager mønster, helt ut til kanten,
i et menneskehjerte
Grenene er dekket av bomull, 
eller kanskje er det snø.


Alle eier et eventyr, i seg

noen er uten trær 
og snø.











groeh