torsdag 30. mai 2013






På vei med... 











fremtiden..



 En sommerfugl fra fremtiden stakk innom i dag.
Den fortalte om en åpning et sted.
På andre siden av tankehavet
jeg sto og speidet ved.
Den viste meg et hull i horisonten,
før den igjen var på vingene.
For hele tiden å kunne fly 
sammen med fremtiden. 
 

..den ba meg med. 

 



groeh








onsdag 29. mai 2013





Elefanten...










En elefant på en sky finnes kanskje
bare i drømmer,
men... Walt Disney skal ha sagt:

If you can dream it,
you can do it...


Dream on ;)





groeh




tirsdag 28. mai 2013






If I Could fly... ..









Når jeg luker på min Mamma`s grav,
minner hun meg på hvor lykkelig jeg er,
som lever...


.....da
          flyr
jeg.....





groeh






lørdag 25. mai 2013






Se på meg nå...










Å møte et barn i blikket
er mer enn et møte med vår,
det er som å dra på en reise
tilbake titusener av år,
og ikke bare finne
sin egen barndom på ny,
men artens famlende barndom
i tidens morgengry.


Andrè Bjerke





All we need 
                         is LOVE
Love        
      Love...


groeh








 

torsdag 23. mai 2013





Lykkelig & Liten










En kjær, trofast venn fyller år!
Han er alltid der når jeg trenger ham.  Er lett å være glad i og eier
to store, lyttende øyne som tar bort følelsen av mangel på ord
og forskjellen på oss. 

Jeg hadde en gang en bestemor som ofte sang:
Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten...

I dag har jeg forstått den sangen, 
enda litt bedre ;)





En gresshoppefar og en gresshoppesønn
kom hoppende langsmed en grøft som var grønn.
Og plutselig så de en valmue stå, med hode på skrå.
Og gresshoppesønnen så undrende opp,
han ble så forelsket i valmuens topp,
og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp.
Men faren sa: " La vær å ønsk deg større.
Hva oppnår du med det om jeg tør spørre?"

Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?
de fleste gikk det ille, som større være ville.
Vær alltid du så høy som det naturlig er for kroppen.
Så ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp.

Men sønnen var ikke fornøyd med det der.
Der satt han å mumlet litt gretten og tverr.
Så tenkte han, at nå skal jeg vise min far og min mor,
at jeg kan bli stor.
Han gjorde et sprang opp mot toppen, men da
falt valmuens blussende kronblader a`!
Og gresshoppesønnen falt også helt oppe der fra, helt oppe der fra.
Men faren sa: "Nå vil du kanskje tro meg?
Det endte bare med, du falt og slo deg.

Ja, hvorfor være stor...

Historien den er jo lett å forstå.
Den gjelder for store, så vel som for små:
Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå, du ikke kan nå.
Forfengelighet volder bare besvær.
Det gjelder for alle, det gjelder enhver
å søke sin lykke i livet det sted hvor man er, det sted hvor man er.
Hva nytter det å jage opp i toppen,
hvis hode ingen føling har med kroppen?

Ja, hvorfor være...









Hurra for en liten, men stor god venn!

God fredag
og vær lykkelig der du er!



groeh









onsdag 22. mai 2013





A wish...








I wish
I wish...        
                                 I wish..   .
      I ...wish                
you

a very Good
       Night...




groeh








søndag 19. mai 2013






Takk for i dag









Noen dager er lettere å lande...

.. lik en ballerina danser seg inn i en
mjuk sommernatt ..





groeh






onsdag 15. mai 2013





Skyskraper









..skraper i tid...



Hvis jeg er et hus...
er tiden så stille i min hage...

Alle vinder blåser utenom og forbi min eiendom.  
De lager bølger og leker i andres trær,
mens de lar meg og min hage i fred.  
Fuglene kan sitte helt ytterst på sine grener, 
uten å måtte tenke; mon tro om jeg faller ned?...
De er lyttere til vibrerende små hjerter, i fjærlette fuglebryst, 
mens deres lukkede øyne venter på et avbrekk.  
Et tilmålt hull i stillheten, som kan tillate en ørliten bevegelse, 
som vil fri dem fra følelsen av nummenhet.  
Lang tid med venting kan gi en fornemmelse av noe ubekvemt,
selv med utgangspunkt i en god stilling...










Jeg finner trappeoppgangen i meg...

Gir fuglene fri
før jeg går på søk etter nye rom, 
liggende på vent, i etasjer høyere opp. 
Rom jeg ennå ikke har besøkt, selv om de er mine.




 



Jeg stopper ved en dør som forteller om stillhet,
men også vekker en følelse av friskt innhold. 
Jeg åpner den med forventning.
På gulvet, midt i et ellers så bleket, nakent rom,
ligger en samling av fortid og nåtid.  
De skraper i en fremtid.

Jeg lukker døren for å bli litt her, i dette nye, ubrukte rommet, der
 vinden leker utenfor mitt vindu, i en av mine øverste etasjer...  høyt over en stille hage der fuglene har fått fri.




Gode tanker 
i nåtid!


groeh




fredag 10. mai 2013




Lukter i bevegelse










..noen steder,
på vår klode,
vokser skoger med trær,
bærere av raslende løv 
lik tynne flak av nyhamret sølv...

det sitrer
i en nerve, mens
lukter og lyder
fester sitt avtrykk
 til duggfriske,tette
sødmefylte rom...

det holder tettheten på plass
mellom trærne 


..vår klode sukker...



groeh 
2013




onsdag 8. mai 2013





Fluer
og
andre overraskelser!









Så var det i disse dager at Galleri Miramokk
skulle annonsere sommerens åpningstider,
for å åpne sine dører og slippe 
glade sommergjester og yre fluer inn på
 koselig sommerbesøk...

Slik ble det ikke.

Overraskelsen kom før flua rakk å krype opp
fra vinduskarmen. Et rift på innsiden av galleristen 
gjør at hun må holde seg i ro i de kommende måneder.


Mye kan tenkes om det, 
og hun velger å glede seg til den nye åpningsdagen...




Galleri Miramokk og jeg ønsker deg 
en deilig forsommer!!

 






Lev lurt
og
vær deg selv...

..alle de andre er opptatt;))


klem på deg
groeh 



søndag 5. mai 2013






Sommerseil...








I en liten båt står en passe gammel mast,
klar for å legge ut i en ny sommer.
Himmelen er høy og seileren lav,
mens vinden vifter i et frynsete seil,  
klargjort med stø kurs mot roligere hav.
 

I drømmen er seilet helt og spent,
mens virkeligheten minner mere om 
en skjør, litt klemt, sommerfuglvinge...


..de kan også fly;)



groeh
2013







Kast loss
                          ...mandag i sikte...


groeh



lørdag 4. mai 2013





Forrett...








... i dag ble det en dråpe:)




Egetinitiativ


Det er begrensende å behandle livet som en forhåndsbestilt lunsjasjett.
Livet er som et mentalt koldtbord.  Jeg er selv ansvarlig for å berike min tilværelse ved å velge av mangfoldet.  Å ta med meg noe jeg ikke liker fra et koldtbord, er som å velge fra misnøyens alter.  La det som ikke faller i smak ligge.  Husk at det kan komme noen etter deg som ønsker seg akkurat det du lar ligge igjen.  
Å ikke finne noe smakfullt på livets koldtbord er mental spisevegring. 

Et måltid mat må kunne nytes for å smake.  En god smaksopplevelse er avhengig av gode tanker.  Også vakre ord trenger en egeninnsats.  Et velmenende utsagn må gjennom en fortolkning og en evne til å ta imot for å vekke glede.  En solnedgang kan aldri ta ansvar for å være vakker.  Det er tanken på solnedgangen som er nydelig.  Munnen som smaker, øret som hører og øyet som ser har alle en eier.  Det er mine egne tanker rundt sanseinntrykkene som er den endelige kvalitetssikringen.

Det er mulig å beklage seg over at rosene har pigger.  
Du har også muligheten til å glede deg over at piggene har roser.
Ofte vil det å skifte fokus bidra til at du ser muligheter i stede for begrensninger.  Da fungerer du som en lysende stjerne for dine omgivelser, og stjernene har mennesker manøvrert etter i årtusner.  Et lykkelig menneske går aldri under en stjerne og klager over mangel på lyspunkter.  Det er dine tanker og handlinger som danner grunnlaget for lyspunktene rundt deg.  Lykke til som lysmester.



Utdrag 
Torleif Lundquist
Under overflaten









Hva som serveres i morgen aner jeg ikke, 
men gleder meg til se, høre, smake
og oppleve det... 
 



Ta for deg;)

groeh